Jeg er og har nok alltid vært en litt drømmende person. Fra jeg var liten jente observerte jeg hus, særlig gamle hus og undret meg over hvem som bodde der, hvordan det så ut inne, hva de spiste… Jeg lagde meg mang en historie kan jeg love der jeg enten observerte gjennom bilvindu på turer og ferier, eller syklet og gikk i vår hjembygd.
Jeg lot meg alltid begeistre når duften lå som et teppe fra vært et hus i hjembygda Bø i Telemark, duft av kjøttkaker, fiskekaker, knakkpølser, lapskaus, søndagssteken, nystekte vafler,fersk suppe… og tro meg, jeg hadde nese for å gjenkjenne og vite fra hvilket hus den enkelte duft kom fra. Selv midtvinters der duftene blandet seg med vedfyring og jeg gledet meg til å bli ropt inn til middag med iskalde rosenrøde kinnn, og kriblende glede.
Et tildelig minne jeg har er at min kjære bestemor tok meg med til en liten rød stue for å besøke en eldre kar. Hun besøkte ofte de både eldre og kanskje litt ensomme. Inne i kjøkkenet satt vi og jeg observerte mens de voksne pratet. Han spiste formiddagsmat, og det var da jeg sperret øynene opp, for som pålegg skjerte han tykke skiver lungemos, og nå kommer overraskelsen for meg, for lungemos var noe jeg var kjent med både smeltet og i skiver, jeg elsket og elsker det. Det som overrasket var at han strødde masse sukker på. I tilegg gjorde han som alle andre eldre menn, helte varm kaffe fra den blomstrete gule koppen over på skåla og slurpet den i seg. Jeg måtte bare prøve denne kombinasjonen, og det fikk jeg, for plutselig så han på meg med et smil og spurte, vil du smake ein beta.? Det var faktisk godt, selv om det ikke ble noen tradisjon for min del.
Akkurat nå sitter jeg og blar i Mina Thiis sine kokebøker, mat , kaker og deserterer mine besteforeldre og foreldre er vokst opp med, ja delvis jeg også. Mat er alltid med meg, tanker om hva folk spiste der jeg fortsatt lar meg drømme og undre meg når jeg ser både bebodde og gamle ensomme hus❤️
Brun skråg sammen med løk, stangselleri, gulrot og timian, hell på ca 1 l vann og kok inn, her kokte den i 4-5 timer.
Legg steinsopp el annen tørket sopp i bløt om du har i 2 dl vann.
Klem ut kraften av soppen, finhakk og sett til side.
Sellerirot kokes i biter med fløte så det akkurat dekker i ca 1 time.
Kjør den til pure’ med stavmikser el blender, smak til med salt og litt sitronsaft.
Stek duebrystene sammen med en kvast timian og 1 hakket charlottløk i ca 2 min på hver side.
La de hvile og kok ut pannen med 3 dl kraft, kraften av soppen( ca 2 dl), 3 ss soyasaus og en skvett portvin, smak til med soppsoya/soyasaus, pepper og sødme i form av event brunt sukker, monter inn 2-3 ss smør tilslutt.
Stek sopp etter valg med løk og persille, ha i den hakkede steinsoppen. Vend rosenkål i gåse/andefett/smør etter hva du har. Har du ikke tørket sopp, bruk mer kraft og event soppsoya el soyasaus .
Pasta, her i form av spagetti skal aldri vente på deg, den må nemlig alltid være kokt al dente som betyr for/til tennene. Det samme gjelder for grønnsaker for Italienerne, derfor må vi vente på den. Det sies at Italienske menn, iallefall før i tiden ringte når de dro fra jobb, eller tutet med hornet da de nærmet seg lunsjen slik at pasatavannet kom på i rett tid.
Denne retten lager vi innimellom her, og er så enkel at du lager sausen mens pastaen koker.
Surr 3 fedd knuste hvitløk i god ekstra virgin olivenolje, ha i artisjokk, hermetiske går fint, saft fra 1/2 sitron el 1 dl tørr hvitvin og som i dag 2 dl fløte.
Tilsett hakket persille, smak til med salt og pepper, og vend inn pastaen med litt av kokevannet.
Stivelsen i vannet hjelper sausen å feste seg.
Server med en gang med et dryss persille og revet parmesan.
Det er ikke vanlig å bruke fløte i pasta i Italia så her synder jeg litt.
Selv om fløte oversatt til Italiensk er panna,cremoso, crema… med fler i forhold til tykkelse, bruker de ordet crema om sausen de «kremer» pastaen med. Det gjør de ofte med eggeplommer blandet med revet ost, pecorino som i carbonara, eller de bruker myke oster som mascarpone og rekokt ost som jo er ricotta.
I Italia vendes pasta’en i sausen, den brukes ikke som sidetilbehør, el med sausen oppå. Bon apetit.
Innimellom høstløv og brune avblomstrede blomster og stilker, finner vi fortsatt spisende vekster foruten sopp i naturen.
Neslen står og venter på å bli sanket på nytt. Rødkløver og gjøksyre.
De to siste har vi foruten masse sopp kost oss med på bordet. Senest i forrige uke da denne retten ble til på hytta vår.
Slik ble til:
Surr 1 finhakket rødløk og 1 fedd hvitløk i god olivenolje i en gryte.
Skyll risen godt og la den ligge i vann i 1/2 time, sil den og ha den over i gryta.
Beregn ca 1-2 dl pr person. Denne risen sveller litt mindre enn risottoris.
Rør godt til risen og løken blir blank.
Spe så med hønsekraft el annen kraft. Buljong går også fint.
Spe på samme måte som Italienernes risotto til risen får en passe tyggemotstand, den blir ikke lik risottorisen, men med deilig smak og konsistens på en litt annen måte.Litt som byggryn kanskje. Ha litt selskapserter i på slutten så de bevarer den friske fargen. Smak til med salt og pepper.
Legg risen på et fat og ha på artisjokkhjerter, vårløk, rødkløver og gjøksyre.
Legg på litt salat etter valg.
Skvis litt sitron over og nyt.
Bruk annet grønt om du ikke har mat fra marken. Det kommer vi til å gjøre for dette smakte deilig.
Her som middag, men topp til lunsj el kvelds også
Så en rusletur gir inspirasjon og glede for øyne og gane💚